MÅNEMANNEN
music: Øyvind Staveland,
lyrics: Ingvar Hovland
Den første morgentimen e i ruta
for nåttå e blitt gråhåra og bleik.
Nå holde verden pusten sin der ute
og månen e ein gylden tankestrek.
Nå e det seint, nå e det tidligt.
Se, månemannen bukke djupt og stiligt.
Nå svinge hekså seg i siste dansen
og skyggane e skyggar merr enn før.
Snart vekke solå verden ut av transen
mens trollet sprikke og vampyren dør.
Nå e det seint, nå e det tidligt.
Se, månemannen bukke djupt og stiligt.
Ein danna bil slår blikke ner i svingen
det står ei grønnøyd huldår uten
kler.
Hu va der visst, men nei, nå e der ingen
hu flykta mellom nått og dag og trer.
Nå e det seint, nå e det tidligt.
Se, månemannen bukke djupt og stiligt.
Den dømte ber for allår siste gången
før han blir tatt med utanfor og skutt.
Mens munken gjørr seg klar te
morgensangen
slår solå te og nok et døgn blir
brutt.
Nå e det seint, nå e det tidligt.
Se, månemannen bukke djupt og stiligt. |
- |
MAN IN THE MOON
The first morning hour is on
time
The night has become grey-haired and pale
Now the world is holding its breath
And the moon is a golden hyphen
Now it's late. Now it's early.
Look, the man in the moon bows deeply and
elegantly
Now the witch is dancing the last dance
And the shadows are more shadowy than
before
The sun will soon wake the world from its
trance
While the troll vanishes and the vampire
dies
Now it's late. Now it's early.
Look, the man in the moon bows deeply and
elegantly
A polite car looks away on the road bend
A green-eyed wood nymph is standing there
naked
She really was there! But no, now there
is no one
She fled between night and day and trees
Now it's late. Now it's early.
Look, the man in the moon bows deeply and
elegantly
The convicted prays for the last time
Before he is taken outside and shot
While the munk prepares for morning song
The sun appears – and another day has
broken
Now it's late. Now it's early.
Look, the man in the moon bows deeply and
elegantly |